EN NY HVERDAG

Det er mange følelser som kan følge med et hørselstap.

Noen opplever sorg over tapet av en viktig sans.

Sinne er en like vanlig følelse, og noen synes det er urettferdig at nettopp de skal slite med dårlig hørsel.

Noen mennesker føler ensomhet fordi kommunikasjonen har blitt vanskeligere, mens andre igjen benekter hørselstapet sitt.

Jeg hører lyd, men forstår ikke hva som blir sagt.

Det er ikke lenger like lett å delta i samtalene.

Jeg føler meg dum og utenfor.

Motivasjon

Det er viktig at du selv er motivert til å begynne med høreapparat.

Du må selv ønske å ta hjelpemiddelet i bruk, og ikke bare fordi dine nærmeste sier at du trenger det.

Hvis hørselstesten din viser at du har nedsatt hørsel, er det en fordel å begynne så tidlig som mulig med høreapparat.

En av de viktigste årsakene til det er at hørselssystemet må stimuleres med lyd for at taleforståelsen skal opprettholdes.

Se fremover

Hørselstap kan by på store og små utfordringer.

Istedenfor å sammenligne dagens situasjon med livet da du hørte godt, kan det være lurt å fokusere på positive løsninger for utfordringene du møter som hørselshemmet. Bruk ressursene rundt deg.

Oppsøk hjelp og råd hos fagfolk og andre brukere.

Involver familie og venner

 Her er samlet tre råd som kan vare gode å ha med seg:

• Erkjenn ovenfor deg selv at du hører dårlig.
• Vær åpen! Snakk med andre om at du hører dårlig.
• Du skal stille krav til omgivelsene dine.

Du skal bli tatt hensyn til, slik at du kan føle deg som en like stor del av samtalen og fellesskapet som en normalhørende.

HVEM KAN HJELPE

I dette avsnittet får du en oversikt over det hjelpeapparatet som finnes rundt deg. Noen av dem har du kanskje vært i kontakt med allerede?

Øre-nese-hals-spesialisten

Det er som regel fastlegen som henviser til øre-nese-hals-spesialist (ØNH-lege).

Her undersøkes ørene dine.

Noen ØNH-spesialister har ansatt audiograf som tar hørselstest og tilpasser høreapparater, mens andre må henvise deg videre til nærmeste hørselssentral.

Hørselssentralen

De aller fleste sykehus har en hørselssentral som en del av øre-nese-hals avdelingen, fastlegen kan henvise deg hit.

Her kan de blant annet foreta en grundig hørselsutredning, stille diagnose og du kan få prøvd ut høreapparater.

På hørselssentralen kan du komme i kontakt med øre-nese-hals-spesialist, audiografer, audiopedagoger og audioingeniører.

Audiografen

Audiografene har en sentral rolle innenfor hørselsomsorgen.

De viktigste arbeidsoppgavene er utredning av hørsel og (re)habilitering av hørselshemmede.

Dette inkluderer behovsutredning, tilpasning av høreapparater og tekniske hjelpemidler, veiledning undervisning og hørselsforebyggende tiltak.

Audiopedagogen

Audiopedagogen kan bidra med samtale, informasion og strategier om det å leve med hørselstap.

Du kan blant annet få hjelp til kommunikasjonstrening for deg og familien.

Hvis du har behov for tilrettelegging på for eksempel arbeidsplass eller skole, kan audiopedagogen hjelpe deg med dette.

En del audiopedagoger driver også med lyttetrening for brukere med

både høreapparat og Cochlea implantat.

Høreapparatleverandørene

Høreapparatleverandørene kan gi deg informasjon om forskjellige høreapparater og andre hjelpemidler.

Hørselsforbundet

Hørselsforbundet er interesseorganisasjonen for

hørselshemmede, døvblitte, Cl-opererte, yrkesaktive, foreldre til hørselshemmede barn, tinnitus og méniérerammede.

HVA ER ET HØREAPPARAT

I dette avsnittet blir du bedre kjent med hva et høreapparat er og hva som er forskjellen på de ulike typene apparater.

Et høreapparat er et lydanlegg i miniatyr.

Det består av en energikilde, mikrofon, forsterker og høyttaler.

Høreapparatet brukes for å forsterke lydbildet og dermed forbedre kommunikasjonen.

Lyden fanges opp gjennom mikrofonen, og lydbølgene omformes til elektriske signaler.

En liten forsterker øker signalets intensitet, før signalet omformes igjen og føres inn i øregangen via en høyttaler.

Veien til bedre hørsel.

Det tar tid å venne seg til å bruke høreapparat.

Du skal bli vant til et nytt lydbilde og en ny teknologi.

Det er viktig at du ikke gir opp og legger høreapparatet innerst i skuffen, selv om det ikke svarer til forventningene dine med en gang.

ULIKE TYPER HØREAPPARATER

Det finnes flere typer høreapparater.Audiografen din vil hjelpe deg med å finne det apparatet som passer best for deg og ditt hørselstap.

Her er en oversikt over de forskjellige høreapparatene:

Bak-øret-apparater (BTE-apparat)

Selve horeapparatet sitter bak øret.

BTE-apparat med støpt propp.

Apparatet bak øret er festet til en ørepropp med en plastikkslange.

Denne typen apparater er som regel utstyrt med telespole og styrkekontroll. Apparatene kan tilpasses til de fleste typer hørselstap. Til denne typen apparater må du ha ørepropper som spesiallages til ditt øre. En ørepropp overfører lyd inn i

øregangen og stabiliserer høreapparatet på øret

RITE-apparat

Er et BTE-apparat hvor høytaleren er plassert i øregangen koblet til apparatet med en tynn ledning og ofte har er

standard propp (dome) i stedet for støpt propp.

Dette gjør selve apparatet mindre i størrelse og gir en del akustiske fordeler med høyttaleren inn i øregangen.

Det er mulig med støpt propp også til RIT E-apparater

Tilgang til tilbehør, telespole og andre reguleringsmulighet vil variere fra modell til modell

Alt-i-øret-apparater

Dette er høreapparater hvor alt av teknikk er støpt inn i et skall som plasseres i ørekanalen.

Avhengig av ørets størrelse og hørselstap kan apparatene leveres med telespole og styrkekontroll.

Benforankret høreapparat

Benforankret høreapparat (BAHA) er et to modulsystem.

Det består av et titanimplantat som opereres inn i skallebenet bak øret, og selve høreapparatet som settes på implantatet.

Benforankret høreapparat brukes på mekaniske hørselstap og for å overføre lyd fra motsatte side til et døvt øre.

Høreapparatet omformer akustisk lyd til vibrasjoner som overføres til det indre øret via implantatet og skallebeinet.

Indikasjoner for denne type høreapparat er misdannelser av det ytre øret og ved langvarige kroniske mellomørebetennelser.

Cochlea implantat (CI).

Cochlea implantat tilbys hovedsakelig til hørselshemmede med så store hørselstap at det er lite eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.

Et Cochlea implantat er et avansert hørselsteknisk hjelpemiddel hvor implantatet med elektroder opereres inn i det indre øret med en taleprosessor som sitter utenpå øret.

Lyden fanges opp av en mikrofon som omformer de akustiske signalene til elektriske signaler i taleprosessoren.

Taleprosessoren sender signalene via en spole til implantatet under huden.

Spolen holdes på plass over implantatet med en magnet.

Implantatet sender signalene videre til elektrodene i indreøret, som stimulerer hørselsnerven.

Dette gir en grov gjengivelse av naturlig lyd, men god nok til at pasienten hører.

Det er viktig å påpeke at det kreves lang tid med lyttetrening for å høre godt med CI.

Tilbehør

Til de fleste nye typer høreapparat finns det mulighet for tilleggsutstyr slik som streamer.

Det vil si at lyd kan overføres trådløst til høreapparatene fra for eksempel TV, mobiltelefon - via en sender.

Ved valg av høreapparat bør dette tas med i vurderingen og har du et nytt høreapparat kan du undersøke om det finnes mulighet for slikt utstyr til ditt apparat, om du har behov.

Valg av høreapparat

Sammen med audiografen skal du velge høreapparat.

Husk at hørselstapet er helt individuelt og derfor kan det hende at det apparatet som passer for naboen, ikke er like bra til deg.

Audiografen din kan gi deg veiledning slik at du lettere forstår hva du trenger.

Still spørsmål og vær i dialog med audiografen, slik at dere kan finne frem til et apparat som dekker dine behov.

I denne prosessen må du kanskje regne med å justere apparatet flere ganger eller prøve ut andre typer apparater.

EN GOD START MEN HØREAPPARAT

I dette avsnittet kan du lese mer om hvordan du på best mulig måte kan venne deg til å bruke høreapparat.

Det anbefales å ha en samtale om denne tilvenningsprossessen med audiografen din.

Bli kjent med det nye høreapparatet

Når du får tilpasset høreapparat får du er gjennomgang av høreapparatets reguleringer, batteriskifte, bruk og stell, og hvordan du får satt høreapparatet pả plass og tatt ut av øret.

Pass pảå at du får prøve dette mens du er hos audiografen.

Mange synes det kan vare greit å ha med seg en person fra familien eller

nærmeste omgangskrets, slik at flere får denne informasjonen.

Alt som audiografen gjennomgå med deg, skal også stå i bruksanvisningen som

kommer med høreapparatet.

Hvis du likevel er usikker etter gjennomgangen hos audiografen kan du få hielp av en likeperson i nærmiljøet (les

mer om Hørselsforbundets  likepersonsordning). https://www.hlf.no/tilbud-og-aktiviteter/likepersoner

Start tilvenningsprosessen rolig

Høreapparatet vil forsterke lyder som du ikke har hørt på mange år, eller kanskje aldri har hørt før og det vil ta tid å venne seg til dette.

Det er fint om du får brukt høreapparatet så mye som mulig i startfasen, men det er lov å ta en pause når du blir sliten.

For å tilvenne seg lyder bør man minimum gå med høreapparatet 3-4 timer løpet

av en dag.

Det kan også vare lurt å begynne i rolige omgivelser hjemme hos deg selv.

Hør på radio eller se på tv'n

Når du skal høre på radio eller se på tv, bør du passe på at avstanden mellom deg og tv er riktig.

Prøv med to til fire meters avstand og still volumet på et nivå som er normalt og

komfortabelt for andre.

Har du volumkontroll på høreapparatet ditt, stiller du den slik at lyden er

komfortabel.

Jo nærmere høyttaleren du sitter, og jo mindre bakgrunnsstøy det er, desto bedre hører du.

Det finnes hjelpemidler som du kan bruke når du foreksempel skal se på tv. Mange høreapparater har en innebygd telespole som gjør at du kan bruke teleslynge eller mulighet for trådløs streamer (Les mer

om hjelpemidler senere).

Bli kjent med ulike lytteomgivelser.

Etter den første uken vil du kjenne til de vanlige lydene hjemme.

Da kan du begynne å bruke høreapparatet i omgivelser med mer støy, for

eksempel på jobben eller i større sosiale sammenkomster.

Tren på å velge ut lyder eller stemmer, og fokuser kun på disse.

På offentlige steder, som for eksempel en forelesningssal anbefaler vi at du sitter så nær taleren som mulig.

På restauranter eller kafeer er det best å sitte slik at du ser ansiktet på dem du snakker med.

Langs en trafikkert gate vil det nok fortsatt vare vanskelig å høre, der kan det vare veldig bråkete.

TA GODT VARE PA HØREAPPARATET DITT!

Høreapparatet blir utsatt for fuktighet, varme og ørevoks.

Her er noen praktiske tips til hvordan du kan ta best mulig vare på høreapparatet ditt:

• Ikke utsett høreapparatet for direkte sollys.
• Ikke utsett høreapparatet for sterk varme.
• Ikke utsett høreapparatet for røntgenstråler (f.eks, hos tannlegen).
• Når du ikke bruker høreapparatet anbefales det å oppbevare det i etuiet som fulgte med apparatet.
• Unngå å få vann på høreapparatet.
• Bruk aldri flytende væsker når du skal rengjøre høreapparatet.

I bruksanvisningen som følger med høreapparatet får du råd om hvordan apparatet skal rengjøres.

Du kan også prate med en audiograf eller en likeperson for å få hjelp.

KOMMUNIKASJON I HVERDAGEN

Dette avsnittet handler om hvordan du på best mulig måte kan være en del av sosiale sammenhenger.

Når hørselen blir dårligere endres forutsetningene for å henge med i en samtale.

Det kan bli vanskeligere å følge med på hva som blir sagt.

Hva var det han sa? Har jeg misforstått? Hva ler de av nå?

Styrk det sosiale nettverket.

Kontakt en interesseorganisasjon.

Hvis du synes det har blitt vel mange utfordringer, eller har behov for å snakke med noen som virkelig forstår, kan det vare en god ide å ta kontakt med Hørselsforbundet.

Alle som lever med nedsatt hørsel vet at det oppstår en rekke utfordringer i kjølvannet av et hørselstap.

Det hjelper ofte å snakke med noen - noen som har opplevd eller opplever det samme som deg.

Når du treffer andre som hører dårlig vil du få sosial støtte, og du kan få gode råd i den situasjonen du er i.

Hørselsforbundet er interesseorganisasjonen for hørselshemmede, døvblitte, foreldre til hørselshemmede barn, og tinnitus- og méniérerammede.

Forbundet har over 70 000 medlemmer og er verdens største hørselsorganisasjon.

Organisasjonen kan gi deg informasjon og rådgivning, og du kan komme i

kontakt med andre hørselshemmede i et av forbundets 200 lokallag.

Dessuten er Hørselsforbundet opptatt av å synliggjøre hørselssaken, myndighetspåvirkning og kursvirksomhet.

Som medlem i Hørselsforbundet får du flere gode medlemsfordeler, deriblant fagbladet Din Hørsel, høreapparatforsikring og juridisk

Bistand. Kontaktinformasjon finner du på nettsiden.

Hvordan fungerer øret og hørselen?

Her kan du kan du lese mer om hvordan øret og hørselen virker.

Øret er et komplisert organ både i form og funksjon.

Det er mye som skal stemme for at vi skal høre godt og det er mye som kan medvirke til at vi kan få nedsatt hørsel.

Nedsatt hørsel kan påvirke språkutviklingen og vår evne til verbal kommunikasjon.

Ørets oppbygning kan deles inn i tre deler; det ytre øret, mellomøret og det indre øret.

Øret fanger opp lydbølger fra omgivelsene.

Disse lydbølgene sendes videre til hjernen hvor de blir tolket som lyd.

Det ytre øret

Det ytre øret består av øremuslingen og øregangen.

Lydbølgene fanges opp av øremuslingen og føres via øregangen inn til trommehinnen som sitter innerst i øregangen.

Mellomøret

Mellomøret er et lite luftfylt kammer med trommehinnen i den ene enden og det ovale vindu i den andre.

Mellom disse sitter tre øreben som kalles hammeren, ambolten og stigbøylen.

Når lydbølgene treffer trommehinnen vibrerer denne og setter ørebena i bevegelse. Denne bevegelsen overføres videre til bevegelse i væske i indreøret via det ovale vindu.

Det indre øret

Det indre øret er væskefylt og formet som et sneglehus.

På en membran sitter det cirka 30.000 mikroskopiske hårceller som settes i

bevegelse når lydvibrasjonen setter væsken i bevegelse.

Denne bevegelsen utløser elektriske signaler fra hårcellene til hørselsnerven.

Hva skjer videre?

Hørselsnerven sender de elektriske signalene til hørselssenteret i hjernen.

Det er først her lyder gir mening, og den sammenlignes med lyd vi har hørt tidligere. Kjente lyder forstår vi, ukjente lyder kan gjøre oss usikre.

Forskning viser at hørselssenteret trenger 6 til 8 uker for ả venne seg til lydbildet. Det kan vare greit å vite hvis du skal begynne med tilvenning av høreapparat.

OPPLEVELSEN AV LYD

Når vi lager lyd settes molekylene i luften i bevegelse og danner svingninger.

Frekvens er antall svingninger pr. sekund og måles i Hertz (Hz).

Lyse lyder har mange svingninger pr. sekund og mørke lyder har få svingninger

1. sekund.

Et normalt øre kan oppfatte fra 20 Hz til 20000 HZ (altså fra 20 svingninger pr.

sekund til 20000 svingninger pr. sekund)

Hovedområdet for tale ligger mellom 500 Hz og 4000 Hz.

Det er vanlig at vi først mister en del av hørselen for lyse toner når vi blir eldre.

I samtale kan dette bety at konsonantene forsvinner, fordi de ligger i de høyere

frekvensområdene.

Når konsonantene forsvinner fra et ord, kan det bli vanskelig å forstå.

VOLUM

Styrken på lyd måles i desibel (dB).

Et normalt ore har en høreterskel fra 0-20 dB og en smerteterskel på ca. 120 dB. Normal tale ligger på 65-75 dB.

To illustrasjoner:

Hos audiografen din har du fått - eller vil du få - et audiogram som gir en grafisk oversikt over hørselen din.

Du kan sammenligne audiogrammet med disse illustrasjonene for å få en økt forståelse for hva hørselstapet ditt innebærer.

Disse illustrasjonene kan også vare et godt hjelpemiddel for at familie og venner skal forstå mer av hørselstapet ditt.

NAV Hjelpemiddelsentral

Alle som har et varig hørselstap, kan søke om å få låne hjelpemidler gratis fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Søknad må skrives pả egen skjema fra NAV som finnes på www.nav.no

Audiograf, hørselskontakt og NAV hjelpemiddelsentral kan hjelpe

til med søknad om hjelpemidler.

Det er en NAV Hjelpemiddelsentral i hvert fylke.

Kommunal hørselskontakt

Alle kommuner har ansvar for å ha en hørselskontakt som kan hjelpe deg med blant annet søknadsutfylling, utprøving og opplæring i brukav hjelpemidler.

Likeperson

En likeperson er en erfaren høreapparatbruker som har akseptert sitt hørselstap klart å tilvenne seg sitt høreapparat, og kan hjelpe andre i samme situasjon. Vedkommende har gjennomført Hørselshemmedes Hørselsforbundets opplæringsprogram for likepersoner.

Du kan henvende deg til Hørselsforbundet for å få mer informasjon om likepersonstilbudet i nærheten av deg

Statped

Statped bistår kommunene som har ansvaret for at hørselshemmede under opplaring i barnehage og skole får den tilrettelegging de har krav på.

Skoler og kompetansesenter

Det finnes noen skoler og kompetansesentre hvor det tilbys hjelp og undervisning for døve, tunghørte barn og ungdom. Noen kompetansesenter har også kurs og undervisningsopplegg for voksne hørselshemmede.

NAV

Hvis du får problemer med arbeidssituasjonen din på grunn av hørselshemmingen, kan du ta kontakt med arbeidsgiveren din, som i samråd med ditt lokale NAV kontor formidler videre kontakt med arbeidsrådgivningskontoret (ARK) i ditt fylke ved behov.

Du kan og selv ta kontakt med NAV og ARK.

I noen tilfeller vil man søke bistand fra NAV kompetansesenter fortilrettelegging og deltakelse

HVORFOR KAN IKKE HØREAPPARATET GI TILBAKE NORMAL HØRSEL?

For eksempel hvis man sammenlikner øret med et piano har hver tone også sin faste plass inne i sneglehuset (indre øret).

La oss tenke oss hvilke skader et piano kan få.

Tangentene kan bli slitt, noen blir ustemte, noen virker ikke i det hele tatt eller noen virker ikke før lenge etter at man har trykt på dem.

Det er ilke vanskelig å forestille seg at en melodi spilt på et slikt piano kan være vanskelig å gjenkjenne.

Slik er det med øret også.

Del er ikke bare styrken pa lyden som kan bi svekket.

Lyden kan bli forvrengt, det  han være  vanskelig å skille mellom to nesten helt like lyder (for eksempel s og f) eller det kan være vanskelig a skille to lyder hvis de kommer tett etter hverandre (for eksempel når folk snakker fort).

Manger sier derfor at de hører, de klarer bare ikke a skille ordene.

Høreapparatet kan bare kompensere for al styrken på lyden har blitt svekket og forsterke den.

Det kan være lurt å forsikre høreapparatet ditt ettersom det er du som har ansvar for det dersom det blir ødelagt eller mistet.

Som medlem i Hørselsforbundet, får du Hørselsforbundets

Høreapparatforsikring inkludert i medlemskapet.

https://www.hlf.no/medlemskap/medlemsfordeler/forsikring-pa-horeapparat

I FORBINDELSE MED TILPASNINGEN AV HØREAPPARAT BØR DU FÅ…

• Anledning til å prøve ut flere typer høreapparater.
• Anledning til å trene på:
• ta det av
• ta det på.
• Sette det på plass
• Hvordan lade.
• Håndtere høreapparatets ulike betjeningsmuligheter
• Koble opp mot telefon.

Informasjon om:

• Hvordan høreapparatet fungerer.
• Rengjøring og vedlikehold
• Hva man gjør hvis det ikke virker.
• Egen hørseltilstand
• Annet tilbehør og hørselstekninske hjelpemidler.
• Hvordan man gradvis venner seg til høreapparatene.

.

Opplysninger om :

• Forsikring
• Kurs

Her er noen tips til hvordan du kan begynne tilvenningen:

Bli kjent med dagligdagse lyder.

Gå rundt i hjemmet ditt og identifiser lyder du kanskje ikke har hørt på en stund. Lokaliser også hvor lydene kommer fra.

Bli kjent med dagligdagse lyder som rennende vann, rasling i papir og telefonringing.

I starten vil mange lyder høres annerledes ut, men ikke vær bekymret - du vil snart venne deg til dem.

Samtale med andre.

Når vi snakker, lager vi mange komplekse lyder.

Det krever litt innsats å følge med i en samtale.

Begynn hjemme hos deg selv ved å lytte til stemmer som er kjent for deg.

Prøv så å følge samtaler i litt mer støyende omgivelser.

Du vil raskt finne ut hvilke situasjoner ditt høreapparat fungerer best.

Husk at kommunikasjon kombinerer oppmerksomhet, konsentrasjon og kroppsspråk.

Du vil forstå mer ved å observere ansiktsuttrykk og gester.

Plasser deg slik at du kan se de andres ansikt, og ikke for langt unna.

Hvis du starter tilvenningen i for eksempel, et støyfylt middagsselskap, kan du få en ubehagelig opplevelse.

Du kan oppleve bråk og uro, og i verste fall blir det lenge til neste gang du bruker høreapparat.

DET  ANBEFALES  Å STARTE

TILVENNINGEN I ROLIGE OMGIVELSER!

Kontinuerlig bruk.

Hørselssenteret i hjernen er avhengig av kontinuitet.

Det betyr at du ikke vil få god nytte av et høreapparat som bare brukes av og til. For å få best effekt av høreapparatet er det derfor viktig at du bruker det jevnlig- fra noen timer daglig, til å ha det på fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden.

Det er viktig å gi tilbakemeldinger til audiografen.

For at audiografen skal ha mulighet til å finne og tilpasse det høreapparatet som passer best til deg må du fortelle hva du opplever.

Er det noe du ikke får til, situasjoner hvor du ikke får med deg hva som blir

sagt til tross for at du bruker høreapparat, så må du gi tilbakemelding til audiografen om dette.

I utprøvingsperioden kan det vare en ide å skrive ned hvordan det oppleves, slik at du kan gi konkrete tilbakemeldinger når du kommer til kontroll hos audiografen din.

7 råd til en enklere hverdag:

1.Fortell at du hører dårlig. Helst så tidlig mulig Da fungerer kommunikasjonen bedre og risikoen for a å bli misforstått minsker

  Unngå unødvendige lydkilder. En radio som surrer bakgrunnen, et åpent vindu med trafikkstøy utenfor Du kan enkelt dempe eller ta bort forstyrrende lyder!

        Slå av og lukk igjen.

2.Velg rolige omgivelser. Tenk på hvor du hører best når du skal treffe noen. Finn samtalevennlige favorittsteder. Det kan også være enklere å invitere en mindre gruppe av gangen enn å ha store middager

3.Belysning. Det er lettere å oppfatte hva som sies om lysforholdene er bra, slik at ansiktet på den som snakker er godt synlig.

4.Be om skriftlig underlagsmateriale. På møter, foredrag og lignende kan du ofte få skriftlige sammendrag. Da vet du at du ikke har mistet noe viktig.

5.Bruk SMS og e-post. Hvorfor ringe hvis lyden er dårlig: Send en tekstmelding i stedet

6.Benytt deg av mulighetene med internett.

7.Se tekstede programmer.