HLF Bergen har ved flere anledninger arrangert kurs i TSS.
TSS er en måte å visualisere det man sier. Ved hjelp av tegn og tydelige munnbevegelser gir man visuelle hint som gjør talen lettere å oppfatte for hørselshemmede.
TSS og Norsk tegnspråk er ikke det samme selv om mange av tegnene som brukes er like. Norsk tegnspråk er et eget fullverdig språk med sin egen oppbygging og grammatikk, mens TSS er tegn og munnbevegelser som visualiserer det som blir sagt på norsk (eller et annet språk).
Håndalfabetet angis ved å holde hånden i en bestemt posisjon som markerer hver av bokstavene i alfabetet. Håndalfabetet er det samme for TSS og Norsk tegnspråk, selv om noen av tegnene er forskjellige etter hvem man omgås og når og hvor man lærte å tegne.
I tillegg finnes det flere tusen tegn som man er "blitt enige om" over tid. Noen av tegnene bruker vi alle til daglig uten å vite at de er TSS eller tegnspråktegn: Opp, ned, jeg, du, kjøre, drikke, spise, se, høre, gå, sove, etc. Når man sier kjøre så later man gjerne som man holder et bilratt og styrer med det. Og når vi sier drikke så simulerer vi ofte et glass som vi tar opp til munnen. Men mange ord som har utviklet seg over tid er så gamle at man egentlig ikke vet hvorfor det tegnet ble som det ble.
Tydelige munnbevegelser er i stor grad med på å visualisere det man sier, og siden en del tegn har flere betydninger er det ved å lese på munnen samtidig at man ser på tegnet og eventuelt lytter. Tegnet for juli, sommer, feber og varmt er for eksempel det samme. Her må man ut fra munnavlesning og konteksten gjette seg frem til rette betydning.